Kunsten å stole på seg selv i maleriet (og hvorfor det faktisk forandrer alt)

Det finnes et punkt i nesten hvert eneste maleri …

Du står der foran lerretet og tenker:
"Å nei … var det feil?"
"Burde jeg la være?"
"Ødela jeg det nå?"

Og plutselig stoler du ikke på deg selv lenger.

Men det rare er jo:
Du stolte på deg selv da du valgte lerret.
Du stolte på deg selv da du valgte farger.
Du stolte på deg selv da du begynte.

Så – et sted underveis – kom tvilen snikende.

Og det er akkurat der det virkelige arbeidet starter.

Ikke det tekniske.
Men det indre.

Tillit handler ikke om å være flink nok

Mange tenker:
«Jeg skal stole mer på meg selv når jeg blir flinkere.»
«Når jeg kan komposisjon ordentlig.»
«Når jeg slutter å gjøre feil.»

Men det er ikke sånn det funker.

Du får ikke tillit etter at du mestrer.
Du mestrer fordi du øver deg på å stole.

Du bygger tillit ved å male midt i usikkerheten –
ikke ved å vente til den forsvinner.

Det som så ofte skjer

Dette ser jeg igjen og igjen (og kanskje kjenner du deg igjen):

Du starter med glede og energi.
Så stopper det litt opp.
Du begynner å tenke.
Analyserer.
Prøver å “redde”.
Jobber mer.
Retter.
Og plutselig har du jobbet det litt i stykker.

Og så blir du skuffet.

Det er overgangen fra intuisjon til kontroll.

Og kontroll … det er egentlig bare frykt i litt praktiske klær.

Den rotete fasen i midten er HELT normal

Alle gode malerier har en fase hvor det ser helt feil ut.

Farger som krasjer.
Lag som ikke gir mening.
En komposisjon som føles skjev.

Men det betyr ikke at maleriet er mislykket.
Det betyr at det er i utvikling.

Hvis du gir deg for tidlig, eller begynner å “rydde” for raskt, så får det aldri den dybden som kunne kommet.

Å stole på deg selv handler ofte bare om dette:

Å bli stående.

Bli når det er ubehagelig.
Bli når det ser rart ut.
Bli når den indre stemmen sier “nå må du fikse”.

5 små måter å øve på tillit

1. Bestem deg for hvorfor du maler

Spør deg selv før du starter:

Maler jeg for å imponere?
Eller maler jeg for å utforske?

Det er mye lettere å stole på seg selv når målet ikke er perfeksjon.

2. Ikke fiks med én gang

Når noe føles feil – stopp litt.

Snu maleriet opp ned.
Gå noen meter tilbake.
Ta et bilde i svart/hvitt.

Ofte er det ikke så krise som det føles der og da.

3. Øv på å være litt modig

Legg på det store strøket.
Bruk den fargen du egentlig ikke “tør”.
Skrap bort noe.

Selv om det ikke blir perfekt, så bygger du mot.
Og mot bygger tillit.

4. Slutt å spørre “er det bra?”

Spør heller:

Er det ekte?
Er det interessant?
Er det levende?

“Bra” handler om andres blikk.
“Levende” handler om ditt.

5. Fullfør

Ikke perfeksjoner.
Fullfør.

Også de du er usikker på.

Det er noe med det å sette punktum.
Det bygger en helt annen ro i deg.

Stilen din kommer når du slutter å presse den frem

Mange sier:
«Jeg har ikke funnet stilen min.»

Men stil er ikke noe du bestemmer deg for.
Den kommer når du begynner å stole.

I fargene du alltid trekkes mot.
I måten du legger lag på.
I rytmen i penselstrøkene dine.

Det er deg.

Og jo mer du stoler på valgene dine, jo tydeligere blir det.

En liten sannhet

Du kan mer enn du tror.

Hendene dine vet.
Øyet ditt vet.
Intuisjonen din vet.

Det er bare det at frykten ofte snakker høyere.

Å stole på seg selv i maleriet handler ikke om å bli modig og fryktløs.

Det handler om å male likevel.

En liten øvelse til deg

Neste gang du maler:

Sett på en timer på 20 minutter.
Bestem deg for at du ikke skal vurdere eller dømme.
Ta raske valg.
Ikke rett. Ikke fiks.

Når tiden er ute – stopp.

Se på det med nysgjerrighet.
Ikke kritikk.

Der starter tilliten.

For de kunstnerne du ser opp til?

De er ikke mindre redde enn deg.
De bare fortsatte.

Og det kan du også 💛

Med kjærlighet og farger,
Hege 🎨